Ekebergskråningen og Skulpturparken

 

Her ser vi et postkort med bilde fra Ekebergskogen i 1919. Til venstre skimter vi det lyse trekantede taket på musikkpaviljongen.
Så området har ikke alltid vært så jomfruelig som mange tror. Det er nå tatt med i planene for skulpturparken at dette bygget skal oppføres på de originale fundament som fortsatt står i skogen.

 

Ekebergskråningen med en fortjent fornyelse og flere bruksmuligheter for alle besøkende.

Endelig skal vi som bor på Ekeberg/Bekkelaget og Nordstrand få en etterlengtet oppgradering av Ekebergskråningen. Og dette vil hele Oslos befolkning og andre besøkende kunne glede seg over.

Byskogen ble i sin tid anlagt for at man skulle kunne nyte natur og utsikt fra dette unike nærområdet til byen. Man skulle kunne gå til fots fra byens østlige områder.

Kommunen har med årene hatt mindre penger til vedlikehold og skjøtsel. En del stier og veier kunne vært bedre. Krattskog og andre trær har fått vokse for mye.
Den planlagte parken med skulpturer og opprusting av området som Christian Ringnes har påtatt seg er et friskt pust i en tid med stadige nedskjæringer av bevilgninger. Det at han vil avsette midler til fremtidig vedlikehold så Kommunen ikke skal få denne belastningen kan ikke oppfattes på annen måte enn svært sjenerøst. Det er faktisk mange av oss som bor i området som ser med positive øyne på dette prosjektet. Vi har imidlertid registrert at noen få dessverre er negative.

En forutsetning for et vellykket resultat er at myndigheter med forstand på arkeologi, fornminner, geologi etc. er med. Så langt ser det ut til vi kan føle oss trygge på at så er tilfellet.

Noen røster hevder de ønsker seg helt urørt natur. Har de glemt hele Nordmarka og Østmarka? Og vi må heller ikke glemme at hele Ekebergskråningen nedenfor Kongsveien, fra Sjømannskolen og sydover, er et fredet område. Her er det muligheter for busk og kratt, sjeldne plantearter og annet.
Historisk har den øvre del av Ekebergskråningen på oversiden av Kongsveien vært anlagt som park med veier og installasjoner fra 1911 og oppover i tid.  Her kan det nevnes bl a noen hus, restaurant, musikk pavilion, kiosk, vannmagasin, parkvesenets rodestasjon, ridebane, noe ufrivillig en krigskirkegård, som ble flyttet. Men steingjerder og trapper er her fortsatt, og på toppen finner vi en campingplass. Så det er ikke snakk om et jomfrulig område selv om det har tilhørt Jomfrubråten.

Jeg stiller meg i rekken av de som ønsker denne skog- og skulpturparken hjertelig velkommen, og gleder meg til endelig å kunne gå på stier som utgjør en mindre risiko for å snuble i røtter og steiner enn slik som i dag.

Skulpturene blir en bonus på søndagsturen! Tusen takk Christian Ringnes.

Marianne Jarnøy
Nordstrand